Nye familiekonsetellasjoner krever nytenkning

Vi hører ofte at samfunnet er i stadig endring.
1. Hva betyr det?
Samfunnet er i forandring hele tiden. Dette er fordi verden er "mindre" nå enn det den var før. Vi har også mange nye hjelpemidler som hjelper oss til å finne den informasjonen vi ønsker. Internett, TV, fly osv. Det er ikke noe problem å reise fra f.eks Norge til Australia. Det tar deg noen timer på et fly. Før tok det mange måneder. Folk flytter også mye mer nå, så vi får nye kulturer og holdninger inn i landet. Dette er noen eksempler på hva som påvirker samfunnets endring.
2. Lag en liste over ting som har endret seg siden du var liten.
- Da jeg var liten var det ikke vanlig å ha mobil før man var voksen, men nå har alle det. Mange også før de begynner på barneskolen.
- Internettet har også utviklet seg veldig mye, nå har alle det.
- Moten har også forandret seg, men den forandrer seg ofte.
- Transport har også endret seg. Nå er det mer vanlig med kollektivtrafikk, men også flere har biler og andre framkomstmidler.

Hvilken konsekvenser mener du disse samfunnsendringene har å si for oppveksten og sosialiseringen av barn og unge?

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning i barnehage:

Barna i barnehagen skal få muligheten til å påvirke sin egen hverdag. Påvirkningsgraden kommer an på alder og modningsnivå. De kan f.eks få være med å bestemme hva de skal gjøre i løpet av en uke, være med på å lage en ukeplan. Ved å oppmuntre barn til å si sine meninger og tanker, og anerkjenner disse gir du barnet mulighet til medvirkning og barnet vil også oppleve å bli hørt.
Ved at du lar barna delta lager du en god relasjon mellom deg og barna og dette vil skape tillit og en positiv samhandling.
Eksempel: Tirsdager er Bestegård barnehages turdag. Før pleide de å gå til forskjellige steder i nærmiljøet, men nå de siste månedene har de kun gått inn i skogen. Ole syntes at skogen er veldig fin, men han savner å se alle de andre stedene de pleide å gå. Ole er en litt sjenert gutt, så han tørr ikke si ifra. Isteden er han alltid litt sur og grinete på tirsdager. En dag har de en vikar, Lisa, som skal arrangere turen. På mandagen spør hun hele barnegruppen som skal på tur om de har noen ønsker om hvor de vil. Hun sier at hvis de ikke tørr å si det høyt, kan de prøve å tegne stedet, også kan hun komme rundt og se på tegningene etterpå. Alle barna setter i gang med å tegne. De tegner stranden, nabogården, broer og mange av de andre stedene de pleide å gå før. Ole er en av de som tegner en strand. Lisa kommer bort til Ole og ser på tegningen hans. Hun spør om han har vært på den stranden før, og ja, det har han. Lisa sier at det er flere av de andre barna som også har tegnet stranden.
Etter en stund samler Lisa inn alle tegningene og ser over dem. Hun teller det stedet som har flest tegninger av seg og sier: Det er flest tegninger av stranden her, så da tar vi turen ned ditt i morgen. Vil dere det? Alle barna jubler. Endelig skal de til et annet sted en skogen.

Brukermedvirkning i skolen:

Som skolebarn føler barna ofte at det kun er de voksne som bestemmer. De bestemmer når det er friminutt, hva som skal gjøres og hva som er lov og ikke er lov. Barna kan derfor lett føle at de ikke blir hørt og at de ikke får bidra. Men ved å la barna være med å bestemme ting som skal skje på skolen, vil barna bli mer konsentrerte, dette var jo det de selv ville, og de vil føle at deres meninger har noe å si og at når de sier det de mener, vil de bli hørt og tatt på alvor.
Eksempel: Karoline går på en gammel og sliten skole. Veggene er grå og kjedelige og de har ingen gardiner foran vinduene. Skolen har nettopp fått noen penger av staten slik at de kan pusse opp skolen litt. Klassen til Karoline skal male veggene og lage noen nye gardiner. En dag gir læreren ut et ark til hver. Han sier at dette er en undersøkelse, her skal elevene skrive hvilken farge de ønsker å ha på veggene og hvordan gardiner de skal få. Tenk så gøy å få være med å bestemme hvordan skolen skal se ut tenker Karoline mens hun skriver ned hvilken farge hun ønsker på veggene. Karoline sin yndlingsfarge er egentlig rosa, men siden det både går gutter og jenter i klassen hennes tenkte hun at kanskje grønn var en fin farge som passer til alle. Hun har også hørt at grønn er en avslappende farge og den gjør visst folk mer kreative. Gardinene ville hun ha hvite. Da virker alt så mye renere tenker hun. Læreren samler inn alles ideer.
De hører ikke noe mer om maling og gardiner, så hele klassen blir litt sure over dette. De trodde at endelig skulle de få være med å bestemme noe. De maser på læreren, men han snakker det alltid bare bort.
Uken etter er det vinterferie. Hele skolen er tom.
Da første skoledag etter ferien begynner kommer klassen til Karoline inn i et grønt klasserom med hvite gardiner. Læreren smiler og sier at det skulle være en overraskelse. Noen hadde kommet inn i ferien og malt klasserommet og hengt opp nye fine gardiner. Klasserommet hadde aldri sett bedre ut.

Brukermedvirkning i ungdomsklubb:

Når det gjelder ungdomsklubb har nok de rett på mer brukermedvirkning enn i barnehage og skole. Det er fordi dette er ungdommenes fritid. Det finnes flere måter å inkludere ungdommen på når det gjelder brukermedvirkning. To eksempler er spørreundersøkelse/brukerundersøkelse eller allmøte/styremøte. Hvis man velger spørreundersøkelse kan man dele ut et ark, eller sende en email rundt hvor man spør hva ungdom ønsker å gjøre/delta på. Her kan man sette opp eksempler, men det er vanskeligere å få gitt tilbakemeldinger og begrunnelser på avgjørelser som blir tatt.
Eller man kan velge å ha allmøte. Her kan de som ønsker komme med sine forslag foran alle som ønsker å delta. Her kan de få respons med en gang hvis ideen er god, eller ikke går an å gjennomføre av forskjellige årsaker. Men det som er litt negativt med dette er at det ikke er alle som tør stå foran en gruppe mennesker og si sin mening. Da kan kanskje en brukerundersøkelse være bedre for den sjenerte.

Drama

DRAMA
Med drama tenker jeg på...
Jeg tenker på dramatikk, mye som skjer, ofte litt krangling osv. (jentedrama)
Jeg tenker på filmer, de har ikke så mye humor eller action i seg, men de kan ofte være ganske bra filmer.
Jeg tenker på teater. Et annet ord for teater er jo drama.
Jeg tenker på samarbeid, man må samarbeide for å få noe. f.eks et skuespill trengs det flere, i en krangel trengs det flere, i en lek trengs det flere osv.

Min erfaring med å stå foran andre og framføre noe eller spille rollespill osv. er...
Min er erfaring er ikke stor. Jeg var med på 7. klasse revyen vår. Da spilte jeg flere roller og hadde det ganske så gøy, men jeg liker ikke så godt å stå på scenen jeg. På årets revy skal jeg kun en liten tur opp for å takke for meg. Ellers framfører jeg jo ting høyt i klassen når vi må det, det går egentlig ganske greit. Litt nervøs i begynnelsen, men kan jeg stoffet godt går det helt fint. Dette er noe jeg har lært meg å klare, før nektet jeg å gå opp for å snakke foran masse mennesker.

Min erfaring med dramaarbeid er...
Som sagt var jeg med i 7. klasse revyen, ellers har jeg ikke vært med på noe annet dramaarbeid.

Jeg liker/liker ikke drama fordi...
Jeg liker teater og slike ting godt. Det er gøy å se folk i forskjellige roller og se hvor godt de klarer å «lure» meg. Selv om jeg ikke liker å være de forskjellige rollene foran mange mennesker syntes jeg det er gøy å se på, og det er veldig tøft av de skuespillerne som gjør det. Men jeg liker ikke «jentedrama». Det er bare masse mas og gråting. Ofte over små ting som egentlig ikke har noen betydning for noen uansett.

Grupper

Grupper:
Hvilke sosiale ferdigheter har personer med god sosial kompetanse?
En person med god sosial kompetanse har disse ferdighetene:
Empati og rolletaking: Empati betyr å kunne leve seg inn i andres følelser og situasjoner. Ved å utvikle barnas empati vil det være med å forebygge vold og mobbing.
Prososial atferd: Prososial atferd er en atferd som er veldig positiv. De som har den ferdigheten gir mye ros, har godt utviklet empati og de er flinke til å dele med andre.
Samarbeidsferdigheter: Det å kunne samarbeide er viktig i nesten alle situasjoner her i verden. En som er flink til å samarbeide er flink til å lytte, hjelpe, dele, følge regler og beskjeder. Det er viktig at man kan samarbeide både med voksne og barn.
Selvkontroll: Det å ta kontroll over seg selv er veldig viktig, det å ikke bare si masse greier som ikke passer inn i en situasjon, ikke forstyrre andre ved å gå på do midt i timen, rekke opp hånden i timen når du skal si noe, ikke avbryte andre osv. En må også kunne se an en situasjon på hvordan man skal reagere emosjonelt. Om man skal begynne å diskutere, om man skal bli sint, om man skal le osv.
Selvhevdelse: Hvordan vi viser oss selv og våre meninger. Dette er viktig å lære slik at man klarer å stå for sine egne meninger og ikke gi etter for gruppepress. Ved å fremme selvhevdelsen blir barna flinkere til å uttrykke sine meninger på en god måte slik at man får sagt det man skal, at det ikke skjer misforståelser og slik at man ikke sårer andre bare ved å si en mening.
Ansvarlighet: Dette er en egenskap som er veldig viktig. Det at barna lærer å gjøre det de mener er riktig og også ta konsekvensene av disse handlingene. Ved å vise barn tillit lærer de mye om ansvarlighet og de vil lære om dette på en positiv måte, men det er viktig å ikke gi barna for store oppgaver som de ikke mestrer, da vil de ikke oppleve mestringsfølelse og kan bli redd for å ha ansvar senere i livet.
Lek, glede og humor: Lek er en viktig del av alle barns oppvekst. Her lærer de mange forskjellige ting, og de kan lære å skifte roller fort, f.eks være aktiv i leken og bestemme mye, til å være mer passiv og la andre bestemme mye. Etterhvert i leken vil barna slappe av og gi mer av seg selv. De vil ha glede og humor, noe som lek som oftest fører med seg.

Fortell om et gruppearbeid du har deltatt i som fungerte godt. Beskriv hvorfor denne gruppen fungerte godt.
Da vi hadde POD prosjektet på skolen fungerte gruppen min godt. Den fungerte godt fordi alle fikk delta, alle fikk si sine meninger og ble respektert for dem. Ingen satt på siden og ikke gjorde noe, alle bidro. Vi ble enige om en formingsoppgave som var veldig morsom og som ingen av oss hadde prøvd før, så derfor var vi alle i den samme situasjonen og ingen hadde mer riktig en andre. Vi utfylte hverandre med ideer og vi bygget på hverandres kommentarer. Vi følte oss trygge på hverandre og vi opplevde mestringsfølelse. Vi gav hverandre ros og hadde en hyggelig tone oss i mellom, alle sa sine meninger på en god måte slik at ingen følte seg utstøtt eller fornærmet. Alle tok ansvar for å filme og komme igang og vi hadde det veldig morsomt med å gjennomføre denne oppgaven. Det var mye lek, glede og humor med.

Hvilke verdier og normer er det viktig at en arbeidsgruppe har?
En arbeidsgruppe burde ha verdier og normer som gjør at de respekterer andre. Uansett bakgrunn. Dette er en ganske viktig ting syntes jeg fordi da vil alle bli inkludert, ingen vil føle seg mer verdt en andre, alle meninger og synspunkter vil komme fram. Og selv om det er noen uenigheter er det viktig at man respekterer andres meninger og ha såpass god selvkontroll og selvhevdelse at man ikke lar følelsene ta over, men heller fremme sin egen mening på en god måte. Ta ansvar og gjøre ting selv, ikke la alle andre gjøre noe mens du selv sitter der med mobilen i hånden osv. Men ikke gjør andres oppgaver som de har fått tildelt, eller sagt at de skal gjøre, da vil den personen føle seg mindre viktig og føle at hans/hennes meninger ikke teller like mye som alle de andres.

1. Blogg

Hei.
Velkommen til min blogg. Håper du finner noe spennende. Det er ikke noe her enda, men kanskje det kommer noe, hvis våre lærere bestemmer at vi må.
Dette er ikke noe som jeg vil, det er tvang!!!

Hade a' snakkes....